-Og når dem bygde den nye
videregående skolen, så bygde dem altfor få parkeringsplasser, ha ha, du snakker du, og lærera
får ikke lov å parkere ved kjøpesenteret, så ja, morn morn, det var litt av et
møkkhøgg, kan du si!
-Men de kan vel sykle?
-Nei, dem kan ikke det.
-Neivel?
-Nei, 90% av lærera ved dem
videregående skola i Norge kan faktisk ikke sykle.
-Nehei?
-Nei. Akkademikere, veit du.
Fryktelig upraktiske folk. Visst kan dem ”redegjøre for sykkelens historiske
utvikling” eller regne ut hvor mye kraft man må trå med i medvind for at det
skal gå i 30 km i timen. Og noen av de derre teaterlærera er himla gode til å
pantomime sykling, så du skulle tru dem faktisk satt på en ekte sykkel. Men i
virkeligheten har dem ikke nubbsjans til å holde balansen på en sykkel, veit du.
-Nevel.
-Nei så men!
-Men 10% av dem kan sykle?
-Ja, det er lærera på yrkesfag
det, veit du. Håhå, det er karer som kan sykle, det! Sladde og sleppe styret og
alt mulig, helt rått, jo, det skar jeg si deg!
-Men kan akademikerne kjøre bil,
da?
-Kjøre bil nei!? Å nehehei, du far,
en gang så jeg en akkademiker som sku rygge med henger. Å du store all verden,
det var ei praktfull katakstrofe, gitt!
-Men når de ikke kan kjøre, hva
skal de med de parke…
-Nei, nå må jeg jaggu meg stikke
jeg, gitt! Takk for praten, a!
Hilsen Mari
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar