mandag 8. september 2014

Undertøyskrise



For to dager siden var jeg på vei til jobb, og jeg hadde bare kommet meg noen hundre meter ned i veien før bilen min plutselig stoppet. Jeg gikk hjem for å få hjelp av min mann, som var hjemme. Han var på soverommet, og da jeg kom inn døren så jeg noe jeg aldri trodde jeg ville se. Han stod foran soveromsspeilet iført mitt undertøy, mine høyhælte sko og min sminke.

Jeg er 32 år gammel, min mann er 34. Vi har vært gift i tolv år. Da jeg konfronterte ham så unnskyldte han seg først med at han ikke hadde noe rent undertøy igjen. Men da jeg spurte om sminken, så knakk han sammen og innrømmet at han hadde brukt undertøyet mitt de siste seks månedene. Jeg ba ham stoppe og truet med å gå fra ham. Han mistet jobben og fikk en sluttpakke for seks måneder siden og sier at han føler seg både deprimert og verdiløs siden det. Jeg er veldig glad i ham, men siden jeg ga ham ultimatiet så føler jeg at han har blitt mer og mer fjern, og jeg kommer ikke igjennom til ham. Kan dere hjelpe?

Ingerid, Lillehammer

Hei Ingerid,

Man kan gjøre (eller la være å gjøre) mange dumme ting når man er deprimert, men det å låne andres undertøy er å tråkke over streken. Spørsmålet er om det er utilgivelig, og det må du nesten gå i deg selv for å svare på. Han burde iallfall gi deg et klart svar på ultimatumet ditt. Du må imidlertid huske at det å ta valg kan være veldig vanskelig når man er deprimert, så kanskje du må hjelpe ham litt på vei, selv om vi skjønner at det kan være sårende om han ikke resolutt svarer «jeg slutter!». En mulig løsning er å budsjettere slik at han kan kjøpe seg litt undertøy og et par høyhælte sko som bare er hans. Vi skjønner at dere har litt dårlig råd nå, men kanskje dere er villige til å droppe rømme til fredagstacoen for å redde forholdet?

Håper det ordner seg!


Hilsen Mari og Marit

Er jeg syk?


Jeg vet ikke om dere kan hjelpe meg, men jeg ønsker i alle fall et ærlig svar. Dere virker jo å være to smarte hoder, som i tillegg er kvinner som antagelig har opplevd litt av hvert. Det virker iallfall sånn på svarene dere gir oss menn. Dere skjønner liksom menn, liksom.
Altså: Jeg er ute etter ei skikkelig bra dame, tror jeg, og jeg ser dem jo overalt. Og så tar vi en øl eller to, da, og så prater vi og har det fint. Og så ender det med sex, og så blir hun forelska. Og da vil jeg ikke mer. Etter dette vil jeg alltid ha en annen!
Er det noe feil med meg?
Er jeg syk?
Finnes det en løsning her?
Vennlig hilsen
Magne I.

Hei Magne,

Se for deg et barn på julaften, som pakker opp presang etter presang, og når det ikke er flere blir de sånn «jeg vil pakke opp flere!», fordi det er et kick å pakke opp ting. De glemmer at selve utpakkingsprosessen egentlig har lite å si, det er jo lekingen med det de har fått som er det morsomste. Og det er jo bare fantasien som setter stopper for hva de kan gjøre med disse lekene, hvor veien går videre. Det er også viktig å påpeke at hvis barnet får for mange leker, blir det bare rot på rommet, og de glemmer hva de har. Skjønner du hvor vi vil?

Med «leker» i denne sammenhengen mener vi selvfølgelig forholdet mellom deg og en annen person, for personer er tross alt ikke leketøy. Ikke forhold heller, da. Og følelser er også ofte noe man bør unngå å leke med. Det er bare en middels bra analogi.

Vi foreslår at du lager en ønskeliste, og fokuserer på det du fikk i stedet for det du ikke fikk. Ønsker du deg lidenskap, vennskap, en livspartner, et klønete engangsligg? Hva er "ei skikkelig bra dame?". Og dette med at motparten blir forelsket er ikke noe du kan kontrollere uansett, så det kan du bare gi opp. Ligging betyr alltid fare for følelsesmessig oppstyr. Bare ikke lyv, og vær sikker, de kommer til å komme over deg.

Håper dette hjalp litt, Magne, vi har tro på deg!


Hilsen Mari og Marit

fredag 5. september 2014

Parkering og logikk.


"Hvor er logikken bak en sånn parkering?", spør @LillChr på twitter.



Vi tror det kan være to muligheter her:

1. "Det er sikkert ingen som bryr seg om jeg parkerer her" (ekstern-intern tilnærming).
2. "Jeg bryr meg ikke om noen bryr seg om jeg parkerer her" (intern-ekstern tilnærming).

Hilsen Mari og Marit


SV-damer

Hei, Marit og Mari.

Jeg har en seksuell fetisj, og en litt uvanlig en. I ungdommen var jeg sosialist for alle pengene, av typen Palestina-skjerf kjøpt på Youngstorget på skoletur til Oslo, buttons med bilde av Che Guevara og slitt lerretsveske med betraktinger om Palestina påskrevet i blå kulepenn.
Jeg tok til vettet med årene, gikk på BI og ble finanshai. En finanshai av typen som ikke er mors beste barn (søsteren min jobber for Røde Kors). Nå går jeg i dyre dresser og klokka mi alene koster mer enn årslønnen til en lærer (adjunkt med opprykk). Livet mitt og verdiene mine har endret seg til høyre-radikalt. Nå til problemets kjerne. Seksuelt sett har jeg fortsatt preferansene fra min ungdom. Jeg elsker jenter i slitt cordfløyel, gjerne med vest, lille pologenser, selvstrikkede ullsokker og langt hår hvis splitter ikke har sett en frisørsaks siden forrige folkeavstemming om EU. Armhulehår (i alle fall stubber) gjør meg hard som asfalt, og hjemmestrikket makramé-skjerf med «Nei til atomvåpen»-button reduserer meg til et stønnende beist. Mine lyster har i stor grad blitt tilfredsstilt av SVs politiske møter, mye påspandert billig rødvin og at jeg jobber mye mot et kommunestyre i en kommune der SV faktisk fortsatt er representert. Men nå som partiet er i full retrett finner jeg færre og færre som oppfyller kravene mine. Det er med gru jeg leser partibarometre og jeg får klump i magen når jeg tenker på kommunevalget. Hvem i sine fulle fem ville noengang invitere noe så grått og trist som en Arbeiderparti-kvinne ned i sengen sin? Rød-damene kunne fungert, men de er som enhjørninger – man vet at de finnes, men gudene vet hvor. Høyre-kvinner... vel, la oss bare si at det er raust av meg å bruke ordet «kvinner».
Mari og Marit – hva skal jeg gjøre?

Med hilsen
Stein Aare Lem.

Hei Stein Aare,

Dette er veldig vanlig. Først vil vi gjerne fremheve at ingen skal skjemmes over sine seksuelle preferanser. Eller, noen skal jo det, men i dette tilfellet er det ingen grunn til å skamme seg. Dette lyder kanskje kynisk, men det ligger trolig noen evolusjonsbetingede årsaker bak. Det er nemlig meningen at SV-ere skal formere seg. Hvorfor tror du ellers de er her? Vi tror heller ikke dette bare handler om sex, men at du har et stort behov for å bli elsket for den du er. For er det noe SV-ere er gode på, er det å elske!

Her er noen tips til hvor du kan treffe SV-damer.

  • På skoler eller i kommunal sektor. SV-damer er enten lærere eller kommunalt ansatt. Eventuelt kunstnere, men de er vanskeligere å finne.
  • På kommunestyremøter (men dette vet du jo allerede).
  • I rosetog/fakkeltog. Følg med på facebook og driv oppsøkende virksomhet.
  • På underskog.no. Det er imidlertid ikke så enkelt å bedrive sjekking her, så du er nødt til å delta i diskusjoner for å imponere.
  • På Svartlamon i Trondheim.
  • På Mir (lufthavna) i Oslo.

Her er også et godt tips:



Vi tror dessuten at kroppen din forsøker å fortelle deg noe, så vårt siste råd er: Følg kuken – stem SV.
Lykke til!


Hilsen Mari og Marit