tirsdag 22. september 2015

Livet er også for pyser


Dette er ikke første gangen du hører om Mari Svenbalrud, og det er neppe den siste. Hvis det er det er du nok ikke i målgruppen vår, og det er greit.




Mari er på mange måter helt vanlig. Hun vokste opp på Innlandet, og hater derfor saltvann og alt det fører med seg, som sjørøveri, kjempeblekkspruter og oppdagelser av nye kontinenter. Siden hun er født i awesomhetens år, 1980, har hun erfaring med å gå til skolen, lære ting, være forelsket i bosniere som kom som flyktninger, ha sånn adidasjakke som Drillo hadde og rød kreppstoffbikini, samt en rekke andre greier. Hun var den høyeste på skolen fra 4. klasse, til tross for at hun er jente, så ingen gutter ble forelsket i henne før de hadde nådd henne igjen, langt utpå nittitallet. Svenbalrud opplevde dette som problematisk.

- Men ennå var det ganske få som ble det, kanskje bare én eller to. Den bitterheten har jeg tatt med meg videre i livet og gjemt i hjertet mitt, da.



Kritisk til tørrsjampo



Synes du samtida er kjedelig?

Svaret er ja. Jeg syns samtida er glattpolert og platt. All musikk og film og tv-serier sklir gjennom sanseapparatet uten noen irritasjon og ingen gensere stikker og sokkene er perfekt formsydde. Det er til å kjede seg i hjel av. Men så blir det liksom for teit å kjøpe sokker som ikke passer bare på drit. Jeg har dessuten sett bilder fra gamle dager, og da mener jeg 70-tallet, og det ser ut som hytteturene var bedre da. For eksempel lagde folk skihopp på jordet enda de ikke var friskuser, men helt vanlige, fyllesjuke folk med skjegg og rare briller. På bildene ser det ut som det var bedre å være fyllesjuk da óg, forresten. Og så smakte knekkebrød med ost mye bedre den gangen man ikke hadde råd til å kjøpe potetgull hver dag. Og før! Jeg kom på det da jeg så Twin Peaks på Netflix, forbilledlig med dårlig lyd på musikken, grell-grønn introskrift og upolerte skuespillerprestasjoner, forresten. Herregud som jeg savner nittitallet! Da kunne man gå med bukse under skjørt og kjole og det elsker jeg! Men uansett, det jeg kom på da, var at før vaska vi håret i vasken på kjøkkenet. Når vi hadde for møkkete hår til å gå ut med det, men ikke gadd å dusje. Det savner jeg med samtida. Det er ingen som vasker håret i vasken på kjøkkenet lenger.


Du vet at det finnes tørrsjampo?


- Jepp, og jeg bruker det.


Men du er kritisk til det?


- Jeg er kritisk til at de billigversjonene av tørrsjampo jeg pleier å bruke penger på lukter litt sånn... fjortis. Det blir litt mye fruktfest. Men hallo, alt er bedre enn å måtte dusje.


Diktatorpotensiale


Mari er en svært interessert i historie, og går ikke av veien for en Hitler-spøk i ny og ne. Hun sender ofte postkort, og omtrent 4 av 6 inneholder en Hitler-spøk. Når hun snakker om baby-Hitler, blir hun imidlertid alvorlig.


- Jeg er glad i barna mine, jeg vet jo ikke hvordan de blir når de blir store. Og så begynte jeg å tenke på hvor glad mammaen til Hitler sikkert var i ham da han var liten. Han var sikkert en nydelig og uskyldig liten baby som gjorde morsomme ting og trengte trøst når han ble redd eller lei seg, og som kanskje ikke likte havregrøt men elsket å få syltetøy på søndager. Det knuser hjertet mitt å tenke på at baby-Hitler sikkert var kjempefin, men så ble han en ekkel og drital mann


Så du mener at det ikke finnes ekle barn?


- Kanskje. Jeg tror kanskje ikke baby-Stalin var så fin, men det er bare gjetting.


Tror du barna dine har dikatorpotensiale?


Jeg vet at de har diktat-potensiale, hvertfall, og det er ganske nærme.



Ekspert på sex


Det er bred enighet om at Svenbalrud har peiling på sex og samliv, og det er viktig å fokusere på sex for å generere klikk på Internett. Mari har hatt sex kanskje over femti ganger, og vil derfor kalle seg en slags sex-ekspert, selv om hun presiserer at dette ikke er skrytete ment.


Hvor mange ganger må man egentlig ha sex for å kalle seg ekspert?


- Mer enn 50. Men det teller bare de gangene man syntes det var sex, altså.


Hva synes du er sex?


Når man sier til seg selv etterpå at «detta kaller jeg sex!».


Hun innrømmer at hvordan hun ser på sex har endret seg noe siden hun begynte.


- Man stiller litt mindre krav til selve sexen sånn i begynnelsen, men når man er ung er man jo mye kåtere, så til sammen blir opplevelsen sikkert ikke så forskjellig. Jeg husker jo knapt to uker tilbake i tid, og jeg har drevet med de sex-greiene i noen år nå. Mer eller mindre kontinuerlig. En stund sånn i 17-årsalderen var jeg overbevist om at jeg var nymfoman. Men så ble jeg litt lei av kjæresten min etter hvert, og da gikk det over.



Gøy å være tjukk mann


Mari har også vært en spenstig del av Lunner kommunestyre i flere år. Hun trekker frem Roger Tvenge som den kjekkeste i styret, da han var den dritkjekke gymlæreren på ungdomsskolen. Den eneste som kanskje var kjekkere enn Roger, var broren hans, Ørjan Tvenge. Det er uklart hvorfor Ørjan ikke sitter i kommunestyret, men en mulig årsak kan være at han var for kjekk til å bli samfunnsengasjert. Svenbalrud er eneste sv-er i styret.


- Joda, jeg er eneste SV-er. Det var jeg i det gamle også.


Blir du erta?


- Ja, jeg blir litt erta. Men da tar jeg igjen og så begynner de å gråte. Neida. Jeg begynner å gråte, men jeg rekker alltid inn på handikapdoen før noen merker det.


Er du litt pysete?


- Ja. Jeg tåler ikke å bli snakka hardt til, eller ta feil, eller jogge, eller bore hos tannlegen uten bedøvelse. Og så tør jeg ikke prate med folk. Jeg har to forskjellige naboer jeg hadde tenkt å bli kjent med, for de ser så hyggelige ut. Men jeg har vært for pysete til å ringe på og si hei, eller jeg har hatt så mye gummihansker og bustesveis når de har gått forbi at jeg bare har gjemt meg bak et tre for ikke å virke fjern. Og i dag så jeg de to naboene gå tur SAMMEN. Nå har de blitt venner med hverandre, og jeg sitter her alene med gummihanskene mine og trøstespiser Marie-kjeks. Som jeg liksom skulle servert til kaffen når de nye naboene mine kom på besøk, ikke sant.


Hvis man gjemmer seg bak et tre og blir observert ser man rimelig fjern ut, da.


- Ja. Kanskje det er det jeg gjorde feil. At jeg feilberegna min egen tykkelse i forhold til treet sin. Det er ikke første gangen dårlig øyemål har kosta meg et livsvarig vennskap, for å si det sånn.


Hva tenker du om partiarkatet?


- Jeg hater partiarkatet og holder det personlig ansvarlig for 90% av all ulykke som har ramma meg. Og alle andre. Faktisk 90% av all ulykke punktum.


Kan du utdype?


- Jeg tenkte meg at du kom til å be om det, og da må jeg først komme på ei ulykke som har ramma meg.


Du kunne bare sagt «nei», da.


- Ja, men jeg KAN jo. Hadde du sagt «vil» kunne jeg sagt nei. Hold an. Jo. Jeg er for tida plaget av mild overvekt. Hvis det ikke hadde vært for de strenge reglene for hvordan vi kvinner skal se ut, som er en viktig del av patriarkatet, nemlig at kvinners utseende er til for å behage menn, så hadde jeg driti i det og gått rundt som et helt vanlig menneske med rett til å gjøre hva det vil. Istedenfor sniker jeg meg rundt i mulm og mørke og håper ingen ser hvor tjukk jeg er. Nå kan det argumenteres at det med snikinga rundt er noe jeg velger selv, da. Men det er jeg bare delvis enig i, for det er ikke så lett for oss som er pysete å takle sånne ting som at folk tenker «æsj» når de ser på oss. Tenk så lett det hadde vært hvis jeg ikke var oppdratt til å være redd for at kroppen min skal støte noen. Da skulle jeg skubba folk unna med flesket mitt og ropt «unna vei!». Og tatt bomba på stranda hele føkkings tida, sånn som tjukke menn gjør. Eller i vannet, da, men du skjønner poenget.


Så du tror det er gøy å være tjukk mann?


- Nei. Men litt gøyere enn å være tjukk dame, for da kan man fake at man har selvironi og tar det pent. Det er det ikke rom for at kvinner gjør. De må bare skamme seg hele tida, og bade i smug. Jeg googla faktisk «burkini» i vår. Man må være tynn for å bruke det óg.


Vegetarianere er onde



Det er liten tvil om at MDG gjorde et brakvalg i år. Det finnes ennå ikke sikre tall på hvor mange i MDG som er vegetarianere, men tallet er betydelig. I følge norsk ordbok betyr betydelig: «stor, viktig, ikke liten», og det er gjerne et ord man bruker når man tror det er ganske mange. Dette kan illustreres ved denne samtalen vi hadde med Lillehammers brennende MDG-fakkel Lars Kjelkenes Giæver:





Hva synes du om vegetarianere og veganere?


- Jeg prøver å la være, men jeg syns de er ufyselige. Jeg syns det samme om dem som fulle folk syns om de som er avholds. At de er så prektige og trur de er så mye bedre enn alle andre. Jeg føler at vegetarianere ser ned på meg, og jeg får lyst til å konfrontere dem med alt det slemme de gjør. For eksempel at de har bil. Eller bruker klær. Eller har mobiltelefoner som inneholder metaller som har ødelagt uskyldige landsbyer i fremmede land. Jeg kjenner at jeg forventer at de holder sin sti helt gullende ren.


Tenker du dette bare for å forsvare deg selv, eller tenker du faktisk på de uskyldige landsbyene.


- Jeg har jo mobiltelefon selv, så det er antagelig mest forsvar. Men til mitt forsvar når det gjelder det, så har jeg alltid litt dårlig samvittighet for at jeg har mobiltelefon.


På grunn av landsbyene.


- Ja, de er veldig uskyldige.


Litt som baby-Hitler.


- Og vi, i i-land, er veldig skyldige, som vanlig-Hitler.


Ja, Hitler er kanskje den aller mest kjente kjendisen i Europa.


- Mm, for han var så ond. Man blir veldig kjendis av å være ond, tenk på Darth Vader, for eksempel. Eller Jan Thomas. Det var kanskje et dårlig eksempel. Otto Jespersen. Han er veldig ond. Jeg er litt redd ham. Jeg tror folk som er litt borderline onde kan bli fullblods onde av å høre på ham. De tenker at ondskap er greit og morsomt, og så begynner de på det på heltid. Jeg er litt redd ham.


Det er vanskelig å forestille seg at noen er onde på heltid.


- Det er sant, heltid er nok sjelden. Men deltid er ille nok, kanskje? All ond-tid er for mye. Tror du det finnes noen som ikke har det i seg å være onde noen gang? Som bare er snille? Anti-Otto Jespersen?


Hun tenker seg om. Tar en halv røyk.


- Kanskje Aud Schønemann var det?


Ja, kanskje Aud.


- Og nå er hun død, men Otto lever.


Det er en skremmende utvikling.


- Det er det.




Et fredsprosjekt



Svenbalrud er også en aktiv del av håndarbeidsmiljøet hjemme hos seg selv. På spørsmål om hva hun vil med sitt håndarbeide er det klar tale.


- Mitt håndarbeide er først og fremst et fredsprosjekt. For å holde meg unna lediggang og narkotika. Akkurat nå strikker jeg pulsvarmere, men siden det er ganske kjedelig kan du heller skrive at jeg hekler mat, for det gjorde jeg forrige uke. For eksempel har jeg hekla karbonade og speilegg, en halv agurk, to tomater og en reddik.


Mari planlegger nå å hekle en ananas.


Er det et politisk budskap her?


- Ja.



mandag 21. september 2015

Analyse


I en travel hverdag er det viktig å ta seg tid til å analysere litt. Her er feks min analyse av klassikeren Walls av Susanne Sundfør. Vel møtt!



Hilsen Marit

fredag 31. juli 2015

Fra arkivet.


Jeg har naturlig nok hatt uendelig mange samtaler med åtteåringen, og jeg skulle ønske jeg hadde skrevet ned omtrent alt. Det går jo ikke, men her er noen av mine favoritter fra hun var fire til seks år.

FIRE ÅR

T: Kan vi klippe av alt håret mitt?
M: Alt håret?
T: Ja. Da blir jeg en gutt.
M: Vil du være en gutt?
T: Ja.
M: Hvorfor det, da?
T: For det er så GØY.
M: Hva skal du gjøre hvis du blir en gutt, da?
T: Slappe av.
M: Bare slappe av?
T: Ja.

T: Jeg har sett en jente som har blitt som et brød.
M: En jente som har blitt som et brød?
T: Ja!
M: Hvordan ble hun som et brød?
T: Hun bare gjorde sånn.
M: Satt helt stille?
T: Ja, hehe. Og så kunne vi skjære henne opp.
M: Jaha?
T: Ja, som en brødskive. Har du brødskive?
M: Ja.
T: Hvilken brødskive, da? Loff?
M: Nei, grovbrød.
T: Åja, det er henne!

T: Jeg har TO bestemor.
M: Og hva heter de?
T: De heter Bernt.
M: Åja. Heter de Bernt begge to?
T: De heter Bernt og Erling!

T: Hallo.
M: Går det bra?
T: Nei, det går ikke så bra, men litt fint.
M: Hva er det som ikke går bra, da?
T: Det er det at jeg har et problem.
M: Åja? Og hva er problemet?
T: Det er det at... at... jeg vil dra til en sånn... en sånn... annen BY!
M: Javel! Og hva heter den byen?
T: Den heter..... Lita.
M: Åja. Ligger den i Norge?
T: Nei, den ligger på fredag.

FEM ÅR

T: Mamma, er det lov å gjøre sånn her i barnehagen?
M: Du vet bedre enn meg hva som er lov i barnehagen.
T: Jo, det er lov å gjøre sånn.
M: Ok.
T: Ja, hvis man er ute er det lov.
M: Javel.
T: Hvis ingen ser, da.

T: Mormor!
Mormor: Ja?
T: Mormor!
Mormor: Jaaa?
T: MORMOR!
Mormor: Ja, hva er det?
T: Julenissen er død! Kom, mormor!

T: Vet du hva pingo betyr?
M: Nei?
T: Det betyr det samme som omniku.
M: Og hva betyr det?
T: Ingenting.

T: Ikke ta snoren til hunden sånn!
M: Jeg har ikke gjort noe.
T: Har du ikke? Ikke jeg heller. Hvem har gjort det da?
M: Kanskje Gilbert?
T: Nei, det var ikke Gilbert. Kanskje det var de som er inni deg?`
M: Har jeg noen inni meg?
T: Ja.
M: Hvem da?
T: Kona.
M: Kona er inni meg?
T: Ja. Vi har venner inni oss alle sammen.
M: Har vi? Så fint, da er vi aldri alene.
T: Jo, vi er alene utenfor oss. 
M: Åja.
T: Men inni oss er vi ikke alene.

T: Åååh, jeg blir så lei av Eline, altså!
M: Eline?
T: Ja, Eline som bor i speilet.
M: Speilbildet ditt?
T: Ja, nå må jeg løpe og rope det til henne!

T: Mamma! Ikke syng!
M: Jamen, du lar meg ikke høre på radio, og jeg må holde meg våken! Tenk om jeg sovner, da.
T: Da må bilen kjøre alene.
M: Ja, og det kommer ikke til å gå så bra. Den kommer til å kjøre av veien.
T: Ja, da må vi få ny bil.
M: Eller kanskje vi dør.
T: Da må vi til doktoren.
M: Hjelper ikke med doktor når man er død.
T: Bestemoren min døde. Hjertet sluttet å slå, og da kom doktoren og tok skinner på armene og på bena, og så tok de ut hjertet og fikset det, og så var hun ikke død lenger.
M: Jøss.
T: Og så fikk hun ny bil.
M: Haha.
T: Ikke tull!

M: Kan du være så snill å ta på deg pysjen nå?
T: Åkæi!
M: Takk skal du ha.
T: DET HAR INGEN ÅRSAK!

T: Hvorfor er det ikke noe lyd her?
M: Fordi vi ikke har på noe som lager lyd.
T: Så skru på, da.
M: Hva slags lyd vil du ha?
T: Jeg vil ha sånn guttelyd.
M: Guttelyd? Hva er det?
T: Sånn som morfar har.
M: Hva slags lyd er det?
T: Sånn som stemmen til morfar.
M: Savner du morfar?
T: Ja.

M: Kan du gå og ta på deg pysjen din nå, vær så snill?
T: Åkæi, det har ingen som helst årsak!

T: Kan jeg få kinder-egg?
M: Nei, det er ikke godteridag i dag.
T: ....
M: Ble du lei deg, nå?
T: Bare inni meg.

M: Se, han gutten der er forelska i hun jenta, men hun er forelska i en annen en.
T: Ja.
M: Litt trist når det skjer.
T: Ja.
M: Tenk om Markus hadde blitt forelska i noen andre, ville ikke du blitt lei deg da?
T: Jo. Men da måtte jeg ha blitt forelska i mormor i stedet.

T: Jeg har bytta navn.
M: Åja?
T: Jeg heter BERG.
M: Bare Berg?
T: Jepp! Bare Berg!

M: Vil du ha pannekake?
T: Jaaa. Takk for at du spurte så pent.
M: Bare hyggelig, du!

T: Mormor, tenk at vi alle sammen har vært et egg.
M: Ja, tenk på det.
T: ....
M: ....
T: Tenk om alle vennene mine var høner.

T: Jeg er åtte år.
M: Nei, du er fem år.
T: Samma det, vel!

T: MAMMA, VET DU HVORFOR JEG HAR SÅNN ROPESTEMME?
M: Nei?
T: FORDI JEG ER SINNA!
M: Hvorfor det?
T: JEG VET IKKEEEEEE!

Dora: Hva vil DU bli når du blir stor?
T: Mmmmm..... Vaktmester!

M: Tomas og Kristine er forskjellige, for når Tomas blir stor skal han bli pappa, og når Kristine blir stor skal hun bli mamma.
T: Lurer på om jeg skal bli morfar, jeg.

T: Nå kom sola. Kanskje det har blitt morgen allerede.
M: Men vi har jo ikke sovet ennå!
T: Nei, men tiden går, vet du. Tiden går.

T : Kommer morfar på besøk?
M: Ja.
T: Denne pinnen skal morfar få.
M: Ok.
T: Kanskje han skal forske på pinner.

T: Vet du hva katten skal få av meg til jul?
M: Nei?
T: En hundedrakt!

T: Å, jeg husker at jeg dansa med Robin, det var så gøy!
M: Var det?
T: Ja. Men det ble litt slåing, da. Men det gikk fint.

T: Jeg slutter!
M: Javel? Med hva da?
T: Kan ikke si det!

T: Hvis du skal si noe, må du si "en to tre, nå kommer en beskjed". 
M: Ok. En to tre, nå kommer en beskjed. Det er sengetid.
T: En to tre, nå kommer et brøl: AAAAAAAAAAAAA!

T: Mamma, se!
M: Hva da?
T: Jeg vasker katten med gulvet!

Blåfjell: Nå er det bare 12 dager til jul Turte. Gleder du deg ikke til å se julenatthimmelen?
T: Åh, julenatthimmelen! Kanskje det er den man må helle ut for å få julevær.
M: Ja, kanskje det.
T: Det tror jeg.

T: Jeg har sett bilde av pappa da han var ung.
MM: Åja, lignet han på seg selv?
T: Nei, han ligner mer nå.

M: Blæ.
T: Hva er det?
M: Jeg har litt vondt i magen.
T: Men er du lykkelig?

T: Mamma, tror du at vi blir engler i himmelen eller planter når vi dør?
M: Jeg tror vi blir jord.
T: Jeg tror vi blir engler. Eller, jeg tror vi lever videre, at vi blir planter.
M: Det er jo det jeg tror også, på en måte, vi blir jord og så vokser det planter opp.
T: Ja.
M: Men tror ikke du at vi blir engler i himmelen, da?
T: Jo, jeg tror det. Eller planter.
M: Åja.
T: Eller, jeg tror jenter blir engler og gutter blir planter.
M: Ok.
T: Du og jeg blir engler, pappa blir en plante.
M: Ok.
T: Og mormor blir en engel. Og morfar blir en plante.

MF: Kanskje du skal bli lege?
T: Nei. Jeg skal bli en vanlig dame.

SEKS ÅR

T: Hvor mange er uendelig?
M: Det er uten ende, det tar aldri slutt.
T: Men uendelig pluss hundre, da?
M: Det tar aldri slutt, så om man plusser på hundre, spiller det ingen rolle. Det er endeløst, større enn man kan tenke seg.
T: Hva med uendelig pluss ni?

T: Synes du Ole Brumm er kul?
M: Ja.
T: Det synes ikke jeg heller.

T: Hvem trenger førstehjelp?! Hvem trenger førstehjelp?!
M: Jeg!
T: Hva har skjedd, da?
M: Det er tåa, jeg tror jeg har brukket den.
T: Ok. Sånn.
M: Takk for det.
T: Hvem trenger andrehjelp?! Hvem trenger andrehjelp?!
M: Jeg!
T: Hva er det, da?
M: Jeg har et brannsår på den andre foten.
T: Ok. Sånn.
M: Tusen takk.
T: Hvem trenger tredjehjelp?! Hvem trenger tredjehjelp?!
M: Jeg!
T: Hva er det, da?
M: Jeg har så vondt under armen.
T: Ok, sånn da.
M: Takk. Nå tror jeg faktisk jeg er frisk.

T: Jeg kan ikke gifte meg med Robin.
M: Å, hvorfor det?
T: Fordi han vil ikke.
M: Ånei.
T: Og han sa at hvis jeg sa at jeg elsker deg eller noe sånt én gang til, så kom han til å banke meg opp.

M: Du er den morsomste jeg vet om.
T: Og du er den jeg hater mest!
M: Ironi?
T: Ja.

T: Hva skal vi ha til middag?
M: Kjøttboller og pastaskruer.
T: Jaaa, kjøttboller, nam!
M: Det er bra at du er så positiv!
T: Nei.

T: Har du sett i notatboka mi?
M: Nei, jeg har ikke sett.
T: Du virker litt uskyldig?

Hilsen Marit

Scene 3: Parkeringskaos


-Og når dem bygde den nye videregående skolen, så bygde dem altfor få parkeringsplasser, ha ha, du snakker du, og lærera får ikke lov å parkere ved kjøpesenteret, så ja, morn morn, det var litt av et møkkhøgg, kan du si!
-Men de kan vel sykle?
-Nei, dem kan ikke det.
-Neivel?
-Nei, 90% av lærera ved dem videregående skola i Norge kan faktisk ikke sykle.
-Nehei?
-Nei. Akkademikere, veit du. Fryktelig upraktiske folk. Visst kan dem ”redegjøre for sykkelens historiske utvikling” eller regne ut hvor mye kraft man må trå med i medvind for at det skal gå i 30 km i timen. Og noen av de derre teaterlærera er himla gode til å pantomime sykling, så du skulle tru dem faktisk satt på en ekte sykkel. Men i virkeligheten har dem ikke nubbsjans til å holde balansen på en sykkel, veit du.
-Nevel.
-Nei så men!
-Men 10% av dem kan sykle?
-Ja, det er lærera på yrkesfag det, veit du. Håhå, det er karer som kan sykle, det! Sladde og sleppe styret og alt mulig, helt rått, jo, det skar jeg si deg!
-Men kan akademikerne kjøre bil, da?
-Kjøre bil nei!? Å nehehei, du far, en gang så jeg en akkademiker som sku rygge med henger. Å du store all verden, det var ei praktfull katakstrofe, gitt!
-Men når de ikke kan kjøre, hva skal de med de parke…

-Nei, nå må jeg jaggu meg stikke jeg, gitt! Takk for praten, a!

Hilsen Mari

torsdag 30. juli 2015

NOKON KJEM TIL Å RINGE


I dag leste jeg dette:

http://www.seher.no/kjendis/det-er-delte-meninger-om-forandringen-80816

Så her er et teaterstykke jeg har skrevet som en hyllest til Fotballfrue og Jon Fosse. Det er ikke så veldig langt. Håper dere liker det.



NOKON KJEM TIL Å RINGE


I

På verandaen ved eit staseleg kvitt hus i vene Siljan sitt ein mann og ei kvinne. Dei har eit glass rosa vin kvar. Ho er i slutten av 20-åra, blond, blid og slank. Han er fotballspelar.

HAN
muntert
No er vi her.

HO
Ja

HAN
No er vi her

HO
Du gjentek deg sjølv.

HAN
Kviskrar
No er vi her

HO
Ja.

HAN
Åleine saman

HO
Nei, vi er ikkje aleine

HAN
Er vi ikkje?

HO
Nei

HAN
Er vi ikkje?

HO
Slutt å gjenta deg sjølv.

HAN
Forsiktig
Men vi er jo her, åleine saman

HO
Nei, vi er ikkje det, vi har ei dotter óg
Ho berre ligg og søv
Ho ligg der inne og søv
Inne i huset
Ho har ny outfit i dag
Vi har ei dotter óg

HAN
Kviskrar
Vi har ei dotter óg.

HO
No gjentek du meg óg.

HAN
Vi er åleine saman med dotter vår
Vi og så ho óg

Ho
Ja
Men nokon kjem til å ringe

Han
Ingen kjem til å ringe

HO
Fortvila
Nokon kjem til å ringe

HAN
Nei, vi er her åleine saman med dotter vår
Ho ligg der inne og søv
Ho har ny outfit i dag

HO
Bestemt
Eg vil at nokon skal ringe
Pause
Men eg vil ikkje at nokon skal ringe
Det er rart med det

HAN
Ja, det er rart med det
Eg vil også at nokon skal ringe

HO
Protesterande
Det vil du ikkje.
Du seiar at du vil at nokon skal ringe
Men det vil du ikkje

HAN
Bedande
Eg vil at nokon skal ringe meg

HO
Eg trudde du ville være her
åleine saman

HAN
Trøystande
Ingen kjem til å ringe

HO
Nokon kjem til å ringe
Nokon ringer alltid

HAN
Men vi er jo her
åleine saman
åleine saman med dotter vår
som ligg der inne og søv
Ho har ny outfit i dag
Vi har jo
han bryt seg av, ser fortvila på henne
Kven kjem til å ringe

HO
Eg veit berre at nokon av dei
vg, dagbladet, tv2
eller dagens næringsliv
Nokon kjem til å ringe
ringe og ringe
og ikkje gi seg

HAN
stryk ho over det ljose håret
Kanskje dei ikkje ringer denne gongen
Sukkar
Kanskje dei er snille denne gongen
Kanskje dei ikkje veit
at du har blitt blond att
kanskje ikkje denne gongen
No er det bare meg og deg
og ho

HO
Nokon kjem til å ringe
om vi går inn i huset
kanskje nokon ringer
om vi går inn
då ringer dei

Ho reiser seg og går inn i huset.



II

Dei står i stuga og ser ned på ein Iphone6 som ligg på stugebordet. Ho pustar djupt og knyttar nevene.

HO
Kviskrar
Nokon kjem til å ringe
Dei ringar no
Ringar
Og dei gir seg ikkje

HAN
Spørjande
Har du hugsa å lade telefonen
så den ringer
når dei ringer
elles kan dei ikkje
ringa deg
Kanskje nokon kjem til å ringe
Eg veit ikkje

HO
Plutseleg anklagande
Du sa dei ikkje ville ringe
Kvifor spør du om eg har straum
på telefonen
hvis du ikkje tror dei vil ringe

HAN
Ser ned
Eg berre spyrde
Ingen kjem til å ringe
men kanskje dei er snille denne gongen
eg veit ikkje

Telefonen ringer og dei skvett både to

HO
Nokon ringer

HAN
Ja

Ho tar telefonen.

SJÅ&HØYR
Hei

HO
Hei

SJÅ&HØYR
Vi ringar berre
Vi ringar deg
berre
for å høyre
kva slags reaksjonar
lesarane,
dei som les bloggen,
Kva for reaksjonar
har du fått
på forandringa

HO
Eg har fått
delte
reaksjonar

SJÅ&HØYR
Kor lang tid tok den,
behandlinga
tok den lang tid
behandlinga

HO
Det tok berre ein dag

SJÅ&HØYR
Berre ein dag

HO
Berre ein dag

SJÅ&HØYR
Var den
sponsa
behandlinga

HO
Ja
det var ho

Ho legg på. Blir ståande med armane langs sida. Han går bort og tar ho forsiktig på skuldra.

HAN
Kviskrar
Nokon ringde.

Ho snur seg brått, går og stillar seg attmed vindauget. Ser ut.

III


Han kjem ut frå huset. Sett seg på trammen. Gjømmer anletet i henda og sukkar djupt.

HAN
Nokon ringde
Ho svara
Dei var ikkje slemme
Ikkje denne gongen
Men
dei bryr seg ikkje
om oss
Eg trur ikkje dei bryr seg
om at vi er her
åleine
Ikkje heilt åleine
Ikkje åleine saman
For vi har no ho
ungen
Åleine saman
Eg og ho og ungen
Nokon kjem til å ringe
Kvifor ringer ingen meg?

Han ser opp, ser tomt ut i lufta. Ho kjem ut av huset, sett seg attmed han på trammen. Løfter eine handa og stryk han på kinnet. Lang pause.


Teppe

Hilsen Marit